Væssj-Bualehke

I en dal, for lenge siden, bodde det jetter som var store som fjell, men de var snille, hjelpsomme og de var venner.

Untatt én, som ble kalt for Væssj-Bualehke (Stygge-lurven). Han var så slem at selv gråsteinene nesten fikk føtter som de kunne løpe vekk med. Selv de snilleste dyrene fikk ikke være i fred.

Da Unnabiete (Lille-Peter) møtte Stygge-lurven, lurte han på hvorfor Lille-Peter ikke ble redd ham. Lille-Peter spurte hva er redd for noe og hvordan skal man gjøre det? De ble venner og Stygge-lurven forandret seg og ble glad og munter, og han fortalte at han egentlig heter Jovni. Så måtte Lille-Peter dra avgårde. Da ble Stygge-lurven alene igjen og ble veldig trist. Han gikk seg en tur. Der oppdaget han at huldrenes boplass nesten ble oversvømmet og hjalp dem. Han hjalp også et lite troll som ikke fikk tak i votten sin.

Stygge-lurven oppdager at det tross alt er bedre å oppføre seg pent og være hjelpsom mot andre, enn å være slem og plage andre.

Boka finnes på nord- og lulesamisk.

Boka finnes også som digitalbok på Nasjonalbibliotekets nettsider.